Kannik-elevene ikke begeistret over K-en i KRLE

KRLE – kristendom, religion, livssyn og etikk. Men er ikke K-en en del av R-en?

Etter at stortinget plasserte en ekstra K i fagets tidligere navn RLE, skapte det forsider og dominerende oppslag før elevene i det hele tatt fikk sjanse til å fiske opp bøkene. Kritikere og motstandere av fagets nye navn skapte uro og uenighet bak den nye forandringen i skolefaget. Spørsmål om baktanken under dette, ble spurt, og Stortingskomiteen fortalte at hensikten med det nye opplegget var å hindre rasisme og antisemittisme. Men hva er poenget med ekstra fokus på en religion, dersom hensikten med læringen er at alle religionene er likevektige?

«Målet med KRLE er å fremme kulturforståelse»

Slik jeg forstår ordet «kulturforståelse» peker det mer i retning mot likeverdighet og respekt av andre kulturer. KRLE-faget innebærer å sette forståelse over andre menneskers meninger, samtidig som elevene skal ha erfaring nok til å danne sin egen mening. En skole der vekten settes på en bestemt trosmening, er å vise elevene at en annen religion er mindre riktig. Hvordan kan de danne sin egen mening under slike omstendigheter?

Styrke den historiske plassen

Regjeringen forteller at kristendommen vil styrke den historiske plassen i Norge, men uttalelsen overbeviser svært få i landet. I dag har vi lært og lærer fortsatt at mennesker er ulikt programmert med meninger og tanker, og det er derfor ikke riktig å uttale menneskeheten under ett fellesord. Det er ikke slik at en bestemt religion definerer et land eller samfunn. Vår historie bygger seg på tanken om at kvinner ikke er likestilte med menn, mens historien i dag forteller at alle har samme betydning for at jorda skal bygges videre. Hvorfor skal vi leve i fortiden? Det er den som har gitt oss de kunnskapene vi har i dag, ikke omvendt.

Det er riktig at de nåværende politikerne har skapt denne forandringen, men hva tenker elever som blir påvirket av dette? Jeg har spurt i rundt 50 elever om hva de tenker om dette, og statistikken viser en oversikt over resultatet på Kannik skole:

Statistikk

Statistikken viser at 96% av elevene misliker den ekstra K-en i navnet, mens 4% slår seg fornøyd over forandringen. Men selv om resultatene åpenbart henvender seg til den negative siden av forandringen, bør vi ikke glemme positiviteten i å fremme kristendommen. Denne religionen er kilden til Norges historie, og har påvirket Norges utvikling som et land. KRLE-undervisningen har gitt elevene opplæring om hvordan Martin Luthers lutherske kirke ble oppbygget, og viktigheten i Den Lille og Store Katekisme. Har vi glemt hvordan reformasjonen forandret landet vårt?

Advertisements

2 thoughts on “Kannik-elevene ikke begeistret over K-en i KRLE

  1. ja, noe vi også må huske om kristendommens inntog i Norge er at det førte til at katter ble sett på som djevelens partner og drept og mishandlet over hele Europa! heldigvis er den æraen over.

    • Det er godt du er enig i at ikke alle religioner kan avgjøre hvordan hele befolkningen i Norge skal leve:-) Det finnes positive og negative ting i alt, uansett hvem som skriver det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s