Unnskyldningene fører til færre liv

Ved kysten av Middelhavet, midt i stillheten av en luft så ren og frisk, står store boliger og hytter plassert med et vindu. Utenfor vinduet, i det store havet, føles stillheten så forlatt, mens minuttene kontrollerer når kroppen ikke lenger kan holdes over vann. Livløse kropper tilhørt av flyktninger. Er det ikke på tide at vi gjør noe med krisen, og ikke bare står og ser på?

Flyktningkrisen står sentralt i alle land, og mennesker konfronterer hvordan en slik sak skal håndteres. På kartet står Norge uklart til å ta imot asylsøkerne, og de ulike avistitlene dannes når partilederne taler sin mening rundt dette. Klokka vil ikke slutte å tikke, og de fleste er enige om at saken bør løses. Men hvordan Norge skal komme frem til en løsning, er enda uklart.

Harald Tom Nesvik (Frp-leder) sa følgende: – Vi vil fremme et forslag om at det i forbindelse med kommunevalget til høsten om at det skal avholdes en folkeavstemning, der innbyggerne kan få ta stilling til hvorvidt vi skal ta imot flere kvoteflyktninger eller ikke.» Dette skrur på irritasjonsknappen i kroppen min, ettersom en slik unnskyldning ikke kan skjules bak en slik uttalelse. Skal mennesker ta et valg basert på liv og død?

«Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg». Slik lyder Bibelens Gylne Regel. Kristendommen har nylig blitt en stor del av landsnavnet, og har karakterisert landets natur og verdi. Denne religionen gir oss læring i å handle slik vi ønsker å bli handlet, og dette tar Den Gylne Regel utgangspunkt i. Denne regelen forsterker årsaken til hvorfor vi bør hjelpe flyktningene. Definisjonen på en flyktning starter med ordet «menneske». Dersom vi var i ferd med å drukne i Middelhavet, ville vi ikke likt at andre mennesker strakte ut en hånd til oss?

Selv om Norge er et kristent land, er det mest av alt demokratisk. Mennesker utpeker selv sin religion og trosretning, og av den grunn sitter ikke alle norske statsborgere på kirkebenken. Likevel gjelder denne regelen utenfor religion også. Bør vi ikke hjelpe når vi har muligheten? Mennesker ser ut til å være mer engasjert til å lage veier, istedenfor å hjelpe mennesker som kan bruke denne veien.

I tillegg til alt snakket om forimagesbedring av «det beste landet i verden», mens millioner av liv drukner lenger og lenger ned i havbunnen, bør vi også tenke på sjansen vi kan gripe i denne situasjonen. Mennesker på den andre siden av jorda, har definert livet basert på kriger og katastrofer som har oppstått. Vi har muligheten til å lære dem om likestilling i verden, og hvordan alle mennesker opptrår likt på jorda uavhengig kjønn, rase, bakgrunn og identitet. Dersom vi ignorerer situasjonen flyktningene står i, bekrefter vi det de alltid har trodd: de er ikke like viktige.

Unnskyldningene og bortforklaringene fører til færre liv. Hva skal vi gjøre?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s