Jonas sin musikkspalte: The Beatles sin uforglemmelige avskjed

Halloien! Det du nå har foran deg er det første innlegget i en (forhåpentligvis) ukentlig spalte her i Glassgangen. Her får du lese om en samling eksemplarer fra en i større og større grad glemt kunstform, nemlig albumet. Én skive blir presentert hver uke, og jeg vil gi meg selv friheten til å gi meg mine egne tanker, erfaringer og emosjonelle tilknytninger til hver plate, men vi skal selvsagt også se litt på de objektive fakta som utgivelsesår, historie, og hvordan vi husker hvert album den dag i dag. Dette er Jonas sin musikkspalte.

beeetles

Først ute er Abbey Road, utgitt i september 1969 av The Beatles, et band som resonerer med de fleste. Man har ofte blanda følelser rundt Abbey Road, for selv om det er et av de beste albumene gruppa hadde å by på, var det også det siste som ble spilt inn. Abbey Road var på mange måter et rørende siste avskjed med fansen. Heldigvis leverte de et absolutt solid, innovativt og viktig album som sitt siste. Ja, riktignok ble Let It Be utgitt året etter, men det ble spilt inn før Abbey Road. Selv om du kanskje må innrømme for deg selv at du ikke har hørt albumet, kan jeg nesten garantere at du har hørt noen av sangene fra plata, sanger som Come Together, Something, og sist men ikke minst Here Comes The Sun, alle mesterverk fra Abbey Road. For de som ikke vet er et album er akkurat som en spilleliste, bare at sangene har blitt valgt ut og satt sammen med omhu av bandet/artisten. Det som gjør Abbey Road verdt å høre på som album heller enn som individuelle sanger er den andre halvparten av skiva, medlyen. Alle sangene i en medly glir elegant inn i hverandre, og medlyen i Abbey Road gir frekke referanser til tidligere sanger og virkelige personer som John Lennons kone, Yoko Ono. Det er en helt egen opplevelse å høre et album som Abbey Road uavbrutt i én strekk, og det anbefales på det sterkeste. 

Hvordan husker vi den siste innspilte skiva til Beatles? Er den i det hele tatt relevant i dag? Personlig mener jeg det. Selv om albumet nærmer seg 50 år er absolutt alle sangene tidløse klassikere som nekter å dø. The Beatles selv har sagt at etter en del uenigheter og krangling var Abbey Road en siste innsats for å skape noe magisk sammen, og det mener jeg speiles i det ferdige verket. Albumet var også en av de første med synthesizere som del av instrumentasjonen, noe som fremdeles setter kraftig preg på dagens popmusikk.

Abbey Road er en av mine personlige favoritter, og jeg glemmer nesten at platen er flere tiår gammel når jeg hører den, fordi alle sangene er så tidløse og gode. Kvaliteten på det musikalske på Abbey Road er helt opp i skyene, og både John, Paul, George og Ringo leverer bedre enn noen gang før. Fra Abbey Road lyder det tårevåte ballader, raske rockelåter og alt imellom, og jeg blir stadig imponert av hvor bra Beatles leverer alle de forskjellige sjangrene og stilartene. Kort oppsummert er Abbey Road et ganske så fantastisk album med udødelige sanger, herlig produksjon og et legendarisk platecover. Vil nesten ikke røpe for mye, for jeg anbefaler egentlig den interesserte leser å bare platen selv, tro meg, det er verd det!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s