Skrikende behov for fosterhjem til enslige asylsøkere

EMA 14-15 år

Flyktningen Ema på 14/15 år. Foto: Bufetat, Stavanger

Behovet for fosterhjem til asylbarn har vært skrikende det siste året, og kommer ifølge Bufetat bare til å bli større. Mange kvier seg for å ta inn et nytt barn i familien, med begrenset informasjon om barnets fortid.

Flere kommuner er også skeptiske til å fatte politiske vedtak om flyktningbarna. Mangel på fosterhjem gjør at barna må være lengre på asylmottak. Hvordan blir fosterhjemskøen håndtert? Får flyktningene høyere prioritet i systemet? Hva skal til for å bli fosterhjem?

I løpet av det siste året har det kommet enorme mengder flyktninger til Norge. Flere av
dem er nå bosatt på asylmottak i Stavanger. Mange av de som kommer, og har kommet, er enslige flyktningbarn. Ofte har de blitt sendt fra hjemlandet sammen med voksne de ikke kjenner.

Trond Nygard-Sture

Kommunikasjonsansvarlig i Bufetat Stavanger, Trond Nygard-Sture. Foto: Bufetat, Stavanger

Kommunikasjonsansvarlig i Bufetat Stavanger, Trond Nygard-Sture forteller at 44 barn i regionen er bosettingsklare, og at omtrent 75% av disse skal i fosterhjem. Han forteller at Bufetat har ansvaret for barn under 15 år, og tallene gjelder derfor bare denne gruppa.

-Flere av disse barna er vi allerede i dialog med kommunene om, utenom det samarbeider vi med Stavanger fosterhjemstjeneste om å finne hjem til 8 barn. Det blir arbeidet med å finne fosterforeldre i alle 3 fylkene i regionen. Trolig vil det og bli behov for å finne mange flere familier i Stavangerområdet i løpet av året, legger han til.

På grunn av borgerkrigen i Syria har mange av barna levd i en lite stabil og utrygg omsorgssituasjon i flere år. Mange har dårlige ferdigheter på skolen, på grunn av varierende tilgang på skoler i hjemlandet. Mange har også dårlige språkferdigheter og problemer med å kommunisere med andre mennesker. Det kan derfor være vanskelig for dem å tilpasse seg et nytt samfunn med en annen kultur.

Barna er svært sårbare og trenger fosterforeldre som kan gi dem en stabil omsorgsituasjon i hverdagen. En fosterforelder må kunne sette klare grenser, men samtidig være en romslig person som barnet kan bli trygg på.

-Noen flyktninger snakker engelsk, andre ikke og må derfor lære seg norsk fort. Heldigvis har barn under 15 år ofte gode evner til å lære språk, og de fleste lærer seg nok norsk til å forstå og bli forstått ganske raskt, sier han.

Selv om flyktningbarna som kommer til Norge har en alvorlig situasjon og trenger trygge rammer og omsorg fra voksne mennesker akutt, betyr ikke dette at de kommer lengre opp i fosterhjemskøen. Bufetat gjør en kartlegging av hvert enkelt barn, både norske barn og flyktninger. Det kan være vanskelig å kartlegge flyktningbarna godt, fordi man får begrenset informasjon om barnets fortid, sier han.

Han understreker at det også kan være akutt for norske barnevernsbarn.

Med kartlegging menes det å finne ut hvilke utfordringer barnet har, og hvordan de trenger oppfølging, fortsetter han videre.

Det viktigste med fosterhjemmet er at fosterforeldrene har god omsorgsevne og kan gi fosterbarnet trygghet. Derfor finnes det mange forskjellige fosterhjem. Noen har mange barn, andre få, og ganske mange har ingen egne barn. Noen fosterforeldre er også single, og noen par er homofile, forteller han.

Nygard-Sture sier også at flyktningbarn ofte kommer som søsken.

-Det er da ikke et krav om å ta inn begge barna i fosterhjemmet. Det er vanskelig å finne fosterhjem som er villige til å ta inn to eller flere barn, men vi jobber selvsagt for å få det til.

”Det er lettest å finne fosterhjem til veldig små. Vi tror grunnen er at fosterforeldrene da får muligheten til å forme barnet fra de er små”.

Videre forteller han at mange antakelig tror det er lettere å ta imot små barn enn for eksempel ungdom. Slik trenger det absolutt ikke å være, mener han. Nygard-Sture tror det ligger en del fordommer rundt det å ta inn ungdom. En fordel med å ta inn en ungdom, er at de kanskje har samme interesse som fosterforeldrene, slik at de kan tilbringe tid sammen. De trenger nok heller ikke å være i fosterhjemmet i så mange år. Mange fosterbarn flytter vanligvis ut når de er 18-20 år.

Ifølge Fosterhjemtjenesten kan det være lettere å plassere jenter enn gutter. Responsen er også større til annonser med små jenter enn store jenter. En del tror at gutter gir større utfordringer enn jenter, men slik trenger det ikke være. Det er veldig vanskelig for oss å finne svar på hvorfor, men tallene viser at flere familier ønsker små jenter, sier han.

Nygard-Sture forteller at alle som skal bli fosterhjem, enten om det er flyktning- eller barnevernsbarn, blir kartlagt etter noen kriterier. Hvis de tilfredsstiller  basiskriteriene, får de grunnopplæringen som kalles PRIDE.

For å bli fosterhjem, stilles disse kravene:

  • evne til å gi barn et trygt og godt hjem
  • stabil livssituasjon
  • alminnelig god helse
  • gode samarbeidsevner
  • økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse
  • god vandel og legge frem uttømmende og utvidet politiattest

Dette er kriterier som veldig mange personer og familier tilfredsstiller. Det er derfor for de fleste ingen grunn til å tvile på sin egen evne til å ta inn et nytt barn i familien.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s