«Et dukkehjem»sin dypere mening

 

  1. trinn var på teateret og så stykket «Et dukkehjem» forrige uke. I denne teksten skal jeg fortelle litt om noen dypere temaer i dette stykket. I Henrik Ibsens «Et dukkehjem» er kampen om likestilling blant kvinner og menn et viktig tema. Nora føler seg undertrykket og diskriminert av sin egen ektemann, Torvald. Hun føler at hun ikke er like mye verdt som en mann. Dette var et stort problem for henne. Henrik Ibsens tid er en helt annen tid enn nå, med helt andre forhold til likestilling, men temaet går igjen i dag også. I dag kjemper vi også for likestilling blant menn og kvinner, men er denne kampen like nødvendig og relevant som den var før?

 

Henrik Ibsen levde mellom 1828 og 1906. På denne tiden var det helt andre forhold med tanke på likestilling. I «Et dukkehjem» fikk man for eksempel se at det var vanlig at menn behandlet kvinner som gjenstander eller redskaper i hjemmet, de var nesten som dukker. Torvald hadde for eksempel kallenavn på Nora. «Spillfuglen», eller «Lille ekorn» var navn han brukte om henne. Disse navnene tilsier at han så mer på Nora som en gjenstand enn et menneske. Det var ikke uvanlig at menn var som Torvald på denne tiden, men det var også på denne tiden kvinnene begynte å ta opp kampen for seg selv, og kampen om likestilling blant menn og kvinner.

Bilderesultat for et dukkehjem rogaland teater

Kampen om likestilling blant menn og kvinner er et tema i «Et dukkehjem» fordi Nora gjør noe drastisk i slutten av stykket. Etter å ha blitt behandlet som en gjenstand i åtte år ville hun ikke mer. Hun syntes ikke at det var greit å bli behandlet slikt, og at hun ikke fikk ta del i de viktige sakene som angikk hennes familie var noe hun likte svært dårlig. Det var nemlig mannen som tok ansvaret for det, uten å inkludere kvinnen. Som symbol på at hun syntes hun hadde blitt urettferdig behandlet, og at hun ville at kvinner og menn skulle stå likt, forlot hun familien sin. Under Ibsens tid var dette en svært uvanlig og skammelig handling, men den var nødvendig for kvinner som Nora.

 

Under Ibsens tid var dette med likestilling ganske nytt og det var mest fokus på likestilling i hjemmet. Nå for tiden er det med likestilling i hjemmet et mye mindre problem og kampen om likestilling har blitt flyttet enda lenger, helt til saker om arbeidsplasser og lønn. Til tross for at likestillingen i Norge nesten er helt perfekt så er det fortsatt noen problemer ute og går. I noen firmaer er det for eksempel slik at en mann og en kvinne utfører eksakt likt arbeid, men mannen får mer lønn. Det finnes ingen spesiell grunn til at det er slik, de gjør jo akkurat samme arbeid, men dette med at menn har vært ansette som mer verdt før har sannsynligvis hengt litt igjen fra eldre tider.

 

Likestilling betyr at kvinner og menn står likt. Det betyr blant annet at kvinner også skal ha lov til å stemme, noe som de har lov til nå, men de ikke hadde lov til før i 1913. Under Ibsens tid var for eksempel ikke dette noe kvinnene hadde lov til. At Nora og alle andre kvinner ikke hadde lov til å stemme i stykket «Et dukkehjem» kan ha vært en av årsakene til at Torvald og andre menn behandlet kvinnene som barn og som umyndige. Det at de behandlet kvinnene slik strider i mot den tanken vi har om likestilling i dag.

 

Likestilling har vært viktig, og er viktig for både kvinner og menn. Det er kanskje kvinnene som er, og har vært mest synlige i kampen om likestilling, men noen menn har også vært aktive. Kampen har vært svært viktig opp gjennom tidene. Kvinner har vært undertrykte, men heldigvis har de tatt opp kampen, og snart er det hundre prosent likestilling, vertfall i Norge. Temaet likestilling var ganske sentralt i «Et dukkehjem», og kanskje det at Ibsen skrev om kvinner som stod opp for seg selv inspirerte andre kvinner til å ta opp kampen om likestilling blant kvinner og menn.

 

 

 

Kilder:

Henrik Ibsen: «Et dukkehjem» (1879)

Blichfeldt, Kathinka og Tor Gunnar Heggem: Nye kontekst Basisbok, Gyldendal 2014

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s